Luftveisproblemer

Til tross for forebyggende tiltak knyttet til råmelk (mengde og kvalitet) opplevde Aslak at luftveisproblematikk var et tilbakevendende problem. Med erfaringer fra konsentrert høstkalving, der dette slett ikke hadde vært noe stort problem, forundret Aslak seg over at til tross for renvaska kalvebokser, godt med halm i kassene og ikke minst hygiene i fellesbingene så var det relativt mange kalver som måtte behandles. Problemet var trolig at bingene knapt sto tomme og at det stadig måtte fases inn nye kalver i gruppene.

Seks kalvehytter og et tomt låverom ble redningen

Aslak kastet seg ut i det, seks kalvehytter ble innkjøpt i oktober 2021. Endringen var stor både for røkter og for kalv. Kalvene holdt seg friske og røkter måtte på med mer klær. Hyttene er plassert værhardt til – det mangler ikke frisk luft. Kalvene flyttes raskt ut i kalvehyttene etter fødsel og får på seg dekken. Grovflis i botn og rikelig med halm inne i hyttene gir Aslak relativt god samvittighet for at de har det bra. Fire liter melk to ganger i døgnet, i tillegg til kraftfôr, tørt grovfôr og vann danner grunnlaget for at grafene viser at de vokser i henhold til innkalvingsalder. Fra november til april flyttes hyttene inn i låven der det er kaldt, men snøfritt. Dermed driver det ikke snø inn i hyttene. Ambisjonene var å fôre melk i tillegg på kvelden i den kalde tida, men dørstokkmila blir ofte for lang.

Ulemper med kalv i kalvehytter

Foruten at det skaper ekstra arbeid med individuell fôring i melkefôringsperioden legger Aslak merke til at inntaket av kraftfôr er veldig ulikt. Han tror verdien av å ha noen kompiser å måle seg mot som trigger opptaket er årsaken. Eller viser tilvekstmålinger at kalvene vokser som de bør. Nå tilstreber de å ha kalvene i hyttene rett fra fødsel og aller helst fram til de er avvent fra melk. Da blir ikke suging noen utfordring.

Per nå er de i gang med å planlegge riving av den gamle låven og påbygg som skal gi mer rom til oppdrett, sinku og fødebinger foruten fôrsentral. For å realisere prosjektet er de avhengig av støtte fra Innovasjon Norge. Familien er spent og frykter at dagens løsning må videreføres ei stund til. Og skal Aslak være helt ærlig så tror han at hyttene må ha en plass i tilknytning til påbygget, men at det blir enklere å følge opp med kortere vei mellom kalvekjøkken og hyttene. Ellers så må han innrømme at det frister med et system med kalvfôringsautomat, for kalvefôring er arbeidskrevende. En automat som gir riktig mengde og riktig temperatur er fristende. Likevel er nok forutsetningen for god kalvehelse at det blir så god plass at binger kan vaskes ned og tørkes skikkelig opp før nye kalver kommer inn. Slik er det ikke nå, når plass alltid er en minimumsfaktor.